Det er stort folkelig engasjement i Danmark opp mot klimatoppmøtet, og en rekke "borgerinitiativer" er under oppseiling. Den danske regjeringen har bevilget 8,5 millioner for at folkets stemme skal bli hørt under konferansen. Men så stopper det der.Regjeringen har ikke ønsket å bruke en krone på initiativene i etterkant av konferansen. Da er utstillingsvinduet lukket, og det antydes at politikerne ser på folkelig engasjement som en trussel mot egen makt.

En del af problemet er ifølge Læssøe, at embedsværket og diverse eksperter inden for miljøområdet ikke har den store interesse i borgerinddragelse.

»Hvis du ser på Miljøministeriet, så er de meget fremmede over for at tænke læring og sociale processer. De er overvejende økonomer, jurister og folk med en masse ekspertise, og mange af dem er meget utilbøjelige til at fremme borgerinddragelse, fordi det åbner op for forhandlinger og gør, at de taber magt,« siger Jeppe Læssøe.

- Information

Diskusjonen går på om det da er regjeringens ansvar å støtte opp under tiltak startet og drevet frem ikke av dem selv, men av menigmann i gaten. Slik som tiltak for endret livsstil endret forbruksmønster osv.

Ja, mener mange i Danmark. Dette folkelige engasjementet er helt nødvendig for å få til forandringer som kan møte klimaendringene, gi de nødvendige tiltakene legitimitet i folket, og ikke minst skape en opinion for tiltak som er nødvendige. 

Hva gjør man så når regjeringen selv ser på et slikt engasjemeent som en trussel? Når de ser på en folkelig bevegelse som noe som kan forstyrre regjeringens politikk, i praksis kanskje også skape et press på regjeringen for å gjøre noe i det hele tatt? 

Erfaringene fra Danmark tyder på at det folkelige engasjementet for nødvendige endringer for å møte klimakrisen er større enn engasjementet hos regjeringen. Og kritikerne mner at regjeringen tror at de eneste tiltakene som kan få legitimitet er de tiltakene som overrisles folk ovenfra, fra det politiske systemet.

Det regjeringen i Danmark ikke ser er at for å få gjennomslag for mange og dramatiske tiltak, må engasjementet ligge ute hos dem som rammes, og forståelsen må ligge ute hos dem som rammes. Da må både politikere og byråkrater/eksperter godta at det skjer endringer der de ikke selv er dirigenter, og de må innse at ved å hilse folkelige initiativ velkomne styrker de sin egen makt, de mister den ikke.

I en elitisering av det politiske livet ligger det en direkte trussel mot demokratiet, men ofte er det slik at folkevalgte glemmer det i samme øyeblikk som de selv har kommet i posisjon, som Jeppe i baronens seng.

(more...)