Jeg er ikke min diagnose
Pussig samtale.
- Adferden er bare et resultat av min diagnose.
- Nei, diagnosen er et resultat av symptomer og adferd. - Spiller det noe rolle hva som kommer først av høna og egget?
Og selvfølgelig spiller det en rolle. Forskjellen er fundamental for håp og selvbilde. I det første tilfellet er jeg min diagnose. Diagnosen blir som en livets skjebne. Jeg er hjelpeløs og prisgitt tilfeldighetene.
I det andre tilfellet er diagnosen en situasjonsbeskrivelse av en situasjon som kan endres. Da blir jeg herre i eget liv, subjekt i stedet for objekt.
Dessverre tror jeg den første forståelsen er mer utbredt enn vi tenker, både hos pasienter, men kanskje også hos noen behandlere? Og konsekvensene for pasienten kan være forskjellen mellom et liv på utsiden, og et liv verdt å leve.
Comments
Post new comment