Når vi mottar og fortolker et politisk budskap handler det mer om hva vi hører, enn hva politikerne faktisk sier. Det finnes stadig mer dokumentasjon på at vi hører det vi vil høre. Studien publisert i British Medical Journal, gjengitt på Science Daily, forklarer hvorfor det er mulig for grupper av velinformerte personer å høre vidt forskjellig budskap.

Forsøket gikk ut på å forklare årsakene til diabetes. I budskapet ble det fortalt at diabetes skyldtes genetiske forskjeller, valg av livsstil, og sosiale forhold. Demokrater, republikanere og uavhengige fikk alle høre det samme budskapet.

Demokrater og uavhengige festet vesentlig mer tillit til forklaringen om sosiale determinanter enn republikanere, og var også mer villig til å sette igang tiltak for å endre slike forhold. Republikanere "hørte ikke" denne sosiale delen av budskapet. 

Forfatterne bak studien refererer også en annen studie der det vises at demokrater lett oppfatter selvmotsigelser hos republikanere, og vice versa, mens de i liten grad oppfatter selvmotsigelser hos sine egne.

They conclude: "Politicians are often criticised for being all things to all people and for making promises that they then fail to keep. However … the problem may be less what the politicians are actually saying but rather how their words are heard and interpreted."

Det kan se ut som om vi ikke bare søker informasjon som bekrefter våre egne holdninger, men også at vi selektivt og ubevisst også velger ut en slik informasjon i et budskap som i utgangspunktet er balansert og sammensatt.

Demokratiseringen av ytringsmulighetene gjennom internett, særlig blogging, har vist det samme. Lesere og bloggere blir kanskje mer opptatt av å sile ut informasjon som ikke passer med deres egne synspunkter når de møtes med mange motargumenter, på en måte som gjør at de i stedet for å utvide horisonten, snevrer den mer inn. 

(more...)